Et hundedigt om udstilling Et hundedigt om udstilling

Fundet på facebook. Det er på norsk, men skulle være til at forstå alligevel

PÅSAN PÅ UTSTILLING

Påsan har vært på utstilling.
Trimmet og nybadet gikk han i ring,
ble gransket av kyndige dommerblikk,
fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.

At sløyfen var gul kan være det samme
for diplomet henger i glass og ramme.
Kritikken brente jeg rett og slett,
for den vitnet kun om mangel på vett.

De blir sikkert sjokkert når de hører
det står, at Påsan har korte ører!
Og vel kan vel andre ta feil iblant,
men at Påsan er hjulbeint er ikke sant.

Selv om andre gikk pent på plass,
og Påsan dro som han trakk et lass,
måtte da dommeren kunne se
at karperyggen kom nettopp av det!

At ryggen så lang ut og skulderen steil
var helt og holdent trimmerens feil.
men dette har hun da også fått høre,
jeg ringte og klaget, så slang jeg på røret!

Tannmangel sto det jammen tilslutt,
men da protesterte jeg resolutt.
Man kan da ikke bedømme tenner
ved å telle merker i dommerens hender!

Forresten, det var ikke rart at han bet
da dommeren sa at han var for fet.
Påsan er da bare litt lubben,
nei ut med dommeren og ned med klubben!

Vi skal så visst ikke stille ut mer,
når det er bare feil de ser.
Men heldigvis tok ikke Påsan på vei,
han tok det sporty, han som jeg